Jeg var hjemme alene den 22. juli 2011. Fruen og ungene var hos svigers, men jeg hadde ikke fått ferie enda. På kvelden, mens jeg malte veggene i det som skulle bli hjemmestudioet mitt, hørte jeg på radio. Det var en forferdelig dag, og grusomhetene som vi fikk høre om ble verre og verre utover kvelden. Dagen etter reiste jeg til familien. Mens jeg var der tok jeg den gamle gitaren etter fruens bestemor med meg opp på loftet og skrev en sang – Kanskje fortsett. Denne sangen er mitt forsøk på en trøstesang til alle som ble rammet.

I år har jeg tatt den samme gitaren opp på det samme rommet og sunget sangen på nytt.

Kanskje fortsett

du vil kanskje fortsett
ei lita stund
du ha leita lenge
etter en grunn
du treng nokka å hold fast i
mens du går sund

du ha tørka tåran
men de e fleir
vil du legg inn åran
ork du no’ meir
du treng nokka å hold fast i
mens du bli beir

du ha rekt ut handa
førr å hold
men vil du ta ei rose
eller et skjold
du treng nokka å hold fast i
mens du tar kontroll