Finer - tredje singel fra Vegtrafikkloven

Det kan kanskje gå

med litt sparkel og lakk

når råten kommer tilbake

Slik begynner Finer, men det hele handler i grunnen ikke om oppussing.

Vi deler mer, og med flere, enn noensinne, men likevel kjemper vi som aldri før for å se hva som er ekte.

I Finer tar jeg for meg temaet om vår tids tilsynelatende åpenhet. Vi vet alle at vi ser er en tungt redigert utgave av andres liv, men likevel er det ofte vanskelig å godta egen feil i møte med andres polerte overflater.

Illustrasjon og coverdesign av Trygve Valøy

Innspilling

Finer har jeg fått med meg Øystein Gjønnes på bass og Stig-Rune Holien på trommer.

Trommene er spilt inn i Hønsehuset i Bodø, mens resten av innspillingen er gjort i mitt Studio Rot.

Låten starter med et funky gitarriff spilt gjennom en Tandberg-båndspiller fra 50-tallet. De gamle rørforsterkerne gir en helt særegen lyd, som funker både for den harde og den myke delen av Finer.

Jeg sliter ofte med å beskrive hvilken sjanger musikken min befinner seg i. I Finer er vi innom både funky rock og jazz-vals i en og samme låt. Det gjør det i hvert fall ikke noe enklere å sjangerfeste musikken!

Bruk linkene nedenfor for å lytte til Finer, eller søk den opp på strømmetjenesten i ditt hjerte.

Finer

Tekst og musikk: Trygve Valøy

det kan kanskje gå

med litt sparkel og lakk

når råten kjem tebake

ja, for ingen får sjå

dine skramma og hakk

og gamle feil

en deilig glatt finer

e alt vi ser

ka dekke du te

e det spon eller plast

kanskje gamle synda?

eller ligg du på kne

og kjenn på at du sett fast

mens rust'n gror

kem kan skjå ka som e ekte

eller kun finer

du trudd at du kjent

han som snudd se litt bort

når du så i speilet

det kan vær det du meint

eller ka du ha gjort

som han forsto