Trygve Valøy

I kveld snakker vi om nettverk, dagens besøk, kaster terning, lydoppsett; hører på koringen fra forrige uke, og spiller gitar. Og lyden funker igjen!

I kveld snakker vi om den første spillejobben siden januar (og hvorfor jeg kaller det første spillejobb), om konflikten mellom min interne oppjekking av viktighet av en greie og omverdenens oppmerksomhet om greien, og hvor gitaristers-lyd kommer fra.
Og så spiller vi litt gitar.

I kveld snakker vi om mitt andre album, Vegtrafikkloven. Du kan høre på albumet her: https://songwhip.com/trygve-valoy/vegtrafikkloven

I dag er det ett år siden Vegtrafikkloven ble lansert. Mens jeg jobbet med albumet, planla jeg å lage en egen side med informasjon. Der skulle det være tekster på alle låtene, illustrasjoner til hver enkelt låt, og info om hvem som bidro til å gjøre Vegtrafikkloven virkelig. Vi kan nok konkludere med at ikke alle planer blir realiserte med samme grad av effektivitet.

Nå er det imidlertid på sin plass å sørge for at det siste punktet kommer ut til folket.
Stig-Rune Holen spilte trommer på alle ni låtene.
Øystein Gjønnes spilte bass på Meir sånn, Rana og På kollsvart vei, leste korrektur på tekstene og hjalp til med rekkefølgen på plata.
Terje Hongset spilte bass på E kan ikkje.
Thale Krogtoft koret på Baklys og Midtrabatt.
Aksel Bakke kom hjem til meg og hjalp meg med tips til miksing.
Martin Bowitz mastret albumet i Store Studio, mens jeg fikk være der og følge med.
Kristin Sandstrak tok promobilder av meg.
DIPS AS er min arbeidsgiver, og min kolleger der fortjener honnør for at de tolerer at de fleste låtillustrasjonene er laget i kombinasjon med møtevirksomhet i arbeidstida.

Releasekonserten

På releasekonserten for Vegtrafikkloven hadde jeg, i tillegg til Øystein og Stig-Rune, med meg Svein Valle på gitar og Sebastian Rolland på tangenter.

Smash Wavet var oppvarmingsband. Martin Bowitz kjørte lyd, og Svein Bjørhusdal var scenemester, kjørte lys og styrte visning av illustrasjoner på veggen bak scena.

England Brooks gjorde en nydelig gjesteopptreden.

Einar Normann Christensen hjalp til med trykking og design av plakaten.

Min sønn Gustav Theodor Valøy tok bilder, min datter Solveig Marie Valøy var artistvert backstage, og min sønn Harald August Valøy sørget for at vi fikk sendt deler av konserten live på Facebook.

Min kone, Elin Sofie Heggelund Valøy, inspirerte låten Utn de’, støtter meg hver dag og holder rundt meg når dagen er over.

Tusen takk til dere alle sammen!

Glemt?

Det er i grunnen litt frustrerende at jeg har takket så mange, men allikevel helt sikkert har glemt noen. Det er mange som bidrar i en slik prosess, og viktigheten av bidraget avgjøres ikke av om det blir med på en liste som er skrevet en sen nattetime. Vi står alle sammen i gjeld til så mange rundt oss, at det kan bli litt overveldende. Noen ganger kan en delbetaling være et godt ord eller en hjelpende hånd til en som trenger det, men det for bli tema for en senere episode av Søndag kveld med Trygve.

Etter at jeg ga ut mitt første album, Tetristeori, fikk jeg fremføre hele albumet på Dama di i Bodø. I den forbindelse fikk jeg et oppslag om albumet i Avisa Nordland. Jeg var imidlertid ikke helt forberedt på hva som trengs når man skal omtales i avisa, så bilder som egnet seg for promotering fantes rett og slett ikke. I hui og hast fikk jeg hjelp av en min kollega Gerd til å ta noen bilder på mobiltelefonen, slik at journalisten kunne lage saken ferdig.

Kort tid etter at artikkelen hadde vært på trykk, traff jeg en annen kollega, Kristin Sandastrak, ved vannhullet på jobb. Kristin så strengt på meg og sa: – Du trenger noen skikkelige pressebilder, og jeg skal ta dem!
(Sånn cirka – gjengitt etter min litt skrantne hukommelse).

Jeg takket for tilbudet, og vi klarte etter litt om og men å avtale tidspunkt for fotografering. På én kveld tok vi en hel masse bilder, og resultatet er bildene som jeg bruker på Facebook, på plakaten til konserten min, på web-siden min og ellers rundt omkring.

Alle som har sett meg i virkeligheten, og bildene som Kristin tok, vet at her har vi med en god fotograf å gjøre. Det som er så kult er at nå har enda flere oppdaget dette. Det har seg nemlig slik at Kristin har deltatt og vunnet “Beste fotograf” i en nasjonal fotokonkurranse. Hun fikk også prisen for “Beste naturbilde” og hederlig omtale for to andre bilder.

Her er vinnerbildet

Publisert av Kristin Sandstrak Tirsdag 26. november 2019

Gratulerer, Kristin. Dette var vel fortjent!

I forbindelse med lanseringen av mitt andre album Vegtrafikkloven fikk jeg lov til å komme på besøk hos NRK Nordland. Der snakket Per Willy Larsen og jeg om bilkjøring, lov om vegtrafikk, musikk og kreativitet.

Turen til radioen startet med en e-post som jeg sendte til Tore Gjerløw i forbindelse med lansering Vegtrafikkloven. Jeg har fått lov til å komme på radioen tidligere i forbindelse med flere av mine utgivelser, og det er like stor stas hver gang. Denne gangen ble besøket litt etter utgivelsen, men det gjorde bare at jeg fikk litt mer ro rundt det hele.

Jeg klarte nesten å tulle det til allikevel… De som følger med i lokalnyhetene i Bodø, har nok fått med seg at NRK Nordland har flyttet inn i nye lokaler. Det hadde jeg også fått med meg. Og jeg hadde kontroll på hvor de befant seg. Trodde jeg.

Da det kom til stykket, og jeg hadde kjørt et par runder rundt i sentrum for å finne parkeringsplass ved siden av bygget jeg trodde de hadde flyttet inn i, ble jeg litt usikker. Det var ingen NRK-logo på utsiden av bygget. Logoen til Avisa Nordland og TV2 stod der ganske klart. Men ingen NRK-logo. Google Maps reddet dagen, og kunne informere meg om at NRK Nordland holder til i bygget rett over gaten.

Da var alt klart, og jeg kunnet hekte på meg mine to gitarer, og ta forsterkeren i den ene hånden og høyttalerkabinettet i andre hånd. Jeg spaserte nedover bakken, over veien og kikket meg rundt. Det var fortsatt ingen NRK-logo å se, så jeg spaserte inn i nærmeste inngang. Det var en stor og fin inngang, og jeg tenkte at det kanskje kunne være en delt greie. Før jeg gikk helt inn, sjekket jeg kartet på nytt. Det stemte ganske fint. Altså tok jeg pikkpakket mitt med og strenet videre. Da kom jeg inn i lokalet til Sparebank1 Nord, og fant i grunnen ikke helt ut hvor jeg skulle gå videre. Heldigvis var det ansatte der, og en dame kunne fortelle meg at jeg måtte gå ut igjen og fortsette videre til midten av bygget.

Heldigvis hadde jeg beregnet god tid.

Radiointervjuet kan du høre i sin helhet her. Det begynner 40 minutter og 45 sekunder ut i sendingen.

Ikke nok med det, hele seansen ble også filmet og du kan se deler av intervjuet her. Det begynner 1 minutt og 38 sekunder uti sendingen. Like etter den oppsiktsvekkende nyheten om at kommunestyret i Vefsn vil at sykehuset på Helgeland skal ligge i Sandnessjøen.

PS: Mannen på TV påstår at jeg er lege og artist, men så lenge jeg får lov til å opptre på TV, kan de kalle meg nesten hva de vil!

Av og til kan vi med relativt stor grad av sikkerhet forutse hva som er konsekvensene av våre handlinger. Dersom du går på lærerskolen, så er det en viss sjanse for at du vil ende opp som lærer. Dersom du lar være å vaske saltet bort fra bilen din, må du nok skifte bremseskiver etter et par, tre sesonger. Andre ganger kan livet lede oss inn på veier som er mer overraskende. Dette er historien om en overraskende vri.

6. september 2016 var jeg en tur innom den lokale musikkforretningen, Intune, og snakket med England Brooks. Hun var ganske fortvilt fordi hun var blitt bedt om å synge på AdLib-jazzklubb sitt 40-årsjubileum, og en av sangene de ønsket at hun skulle synge var på norsk. England er en sanger som vokste opp i Los Angeles. Hun har en ekstraordinær gave for formidling, men hun er hun ikke komfortabel med å synge på norsk. Sangen hun skulle synge heter Barndomsminner fra Nordland (også kalt Å, eg veit meg et land), og er skrevet av Elias Blix. Jeg sa til henne at de burde oversette sangen til engelsk for henne, og hun var hjertens enig. Da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg skulle gjøre et forsøk på en oversettelse, eller gjendiktning som det egentlig er, slik at England kunne fremføre denne nydelige sangen på sitt morsmål.

Min gjendiktning falt i smak, ikke bare hos England, men også hos de andre som deltok på arrangementet. England har i ettertid fortsatt å fremføre sangen på konsertene sine, men det er ikke poenget med historien denne gangen. Det er mange som vet om, og har blitt berørt av Englands fantastiske tolkning av Barndomsminner fra Nordland. Det er ikke like mange som kjenner til en annen sidegate av denne historien.

Tore Johansen, en jazzmusiker og komponist fra Tverlandet, deltok på konserten der England fremførte I Remember for første gang. I april 2017 tok Tore kontakt med meg, og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjendikte Deilig er jorden, slik at England kunne fremføre den på Nattjazzen i Bodø Domkirke. Jeg gjorde det, og han var godt fornøyd med resultatet. Så langt er dette kjent stoff for de som har fulgt med i timen. Fortsettelsen er imidlertid ny for de fleste.

I november 2017 fikk jeg nemlig en ny melding fra Tore. Han planla å spille inn et album med egne komposisjoner med norske tekster, og lurte på om jeg kunne tenke meg å gjendikte et par dikt fra den engelske poeten Rupert Brooke.

Diktene, som han har laget musikk til, heter The Treasure og Song. Jeg fant frem rim- og synonymordbok på nettet og satte i gang. Etter et par uker hadde jeg tekstene klare og sendte dem til Tore. Han var godt fornøyd, og jeg gikk tilbake til med mine egne låter for å bli ferdig med mitt andre album, Vegtrafikkloven. Inntil denne uka hørte jeg ikke så veldig mye fra Tore, men plutselig dukket det opp en melding på Facebokk med to mp3-filer: Skatten og Sang. Han er altså ferdig med innspillingen av albumet, og jeg fikk endelig høre tekstene mine igjen.

Som jeg nevnte i starten: Det er ikke alltid så lett å forutse konsekvensene av dine valg. 6. september 2016 fant jeg ut at jeg skulle prøve å oversette en gammel norsk klassiker for min gode venn England. I dag kunne leg lese jeg følgende setning på Facebook «Oversettelser av Jan Erik Vold og Trygve Valøy»!

Det nye albumet til Tore kommer ut 13.12.2019, og har fått tittelen Sang.

Dersom du har lyst til å høre litt av min gjendiktning av Song, kan du se på den vakre promovideoen som Tore la ut på Facebook i dag: https://www.facebook.com/torejazz/videos/10157494749327177/

Nedenfor finner du originaldiktene, og mine gjendiktinger.

Song – Rupert Brooke

All suddenly the wind comes soft,
And Spring is here again;
And the hawthorn quickens with buds of green,
And my heart with buds of pain.

My heart all Winter lay so numb,
The earth so dead and frore,
That I never thought the Spring would come,
Or my heart wake any more.

But Winter’s broken and earth has woken,
And the small birds cry again;
And the hawthorn hedge puts forth its buds,
And my heart puts forth its pain.

Sang – gjendiktet av Trygve Valøy

en mild bris kom litt brått på meg
for kulden satt sånn i
og mens hestehoven nå byr på håp
byr mitt hjerte kun på is

for jeg har vært bedøvd en stund
jeg mistet all min tro
på at våren tiner meg opp igjen
og vil la meg få litt ro

men vintern gav seg og jorden våknet
da vinden ble til bris
og mens hestehoven nå bryter frem
må mitt hjerte bryte is

The Treasure – Rupert Brooke

When colour goes home into the eyes,
And lights that shine are shut again,
With dancing girls and sweet birds’ cries
Behind the gateways of the brain;
And that no-place which gave them birth, shall close
The rainbow and the rose: —

Still may Time hold some golden space
Where I’ll unpack that scented store
Of song and flower and sky and face,
And count, and touch, and turn them o’er,
Musing upon them: as a mother, who
Has watched her children all the rich day through,
Sits, quiet-handed, in the fading light,
When children sleep, ere night.

Skatten – gjendiktet av Trygve Valøy

når fargene tar lyset med hjem
til øynene som ber dem inn,
blant piker som har danset frem,
og sangfugler i sommervind,
er det trygt bak de gode minners port;
mens regnbuen går bort

tiden gir meg kanskje et sted,
en stille kveld før jeg går til ro
der vil jeg ta frem alt som ble med:
en duft, en sang, en gylden sko;
litt som en mamma
som har passet på,
der hun sitter stille – barna sover nå,
og lyset dempes, det har dagen tatt
rett før den ble til natt

Før jeg slapp Finer leste jeg en godt skrevet anmeldelse av Trond Viggo Solås sin låt Uovervinnelig i Bodø Nu. Anmeldelsen var skrevet av Rune Nilsen, og jeg tenkte for meg selv: “Det hadde vært kult om han ville skrive om min låt” – og det har han gjort! Klikk her for å lese (krever abonnement)

“Dette er musikk som fort kan gå under radaren din, men nå har du ingen unnskyldning. For lokale artister som leverer på dette nivået, er rett og slett en sjelden vare.” – Rune Nilsen, Bodø Nu

I dag slapp jeg min nyest låt, Finer.

Låten er tilgjengelig der du strømmer musikk, og du kan lese mer om låten her: https://trygvevaloy.no/finer

I en rivende spennende trekning, fikk vi en vinner!

Du kan se hele trekningen her!

I dag dro jeg innom vinneren for å levere premien.

Takk til alle som deltok, og gratulerer til Geir Helge!